På vei hjem

Hei heei!
Nå er jeg på vei hjem til Norge, dro fra chile på onsdag morgen, og nå er det torsdag og jeg sitter fremdeles i Paris og venter. En halvtime igjen her, også går flyet til norge. Hittil har jeg reist rundt 23 timer, og flyturen var veldig lang, men ikke kjedelig, for reiste med min bestevenn Emilie fra Danmark og hennes danske venner. Så vi satt å så på filmer og pratet og koste oss, og fikk flystaffen til å gi oss masse skjokolade og kakao.
Vi dro fra vinter i Chile og kom frem til sommer her i paris, så jeg døde av varme. Nå sitter jeg alene og har pratet med en vennine hjemme i Chile.
Det var så utrolig utrolig trist den siste skole dagen min, å bare det å si ha det til alle, også kom mine nærmeste venner en etter en og var med meg til kl 12 på kvelden, og hjalp meg å organisere alt. Kort hadde de også lagd meg, men jeg har ikke orket å lese dem enda, det var nok å si hade den kvelden liksom. Klokken 7 morgenen etter tok foreldrene mine meg til buss terminalen og vi sa hade til dem der. Det var noe av det tristeste, vi gråt alle tre, og det var jo ikke noe særlig lettere for meg å være alene da i bussen uten noen å prate med det om.

Men da jeg kom frem til flyplassen (6 timer senere) var selvfølgelig alt bedre, og jeg møtte afs frivillige og vi spiste lunsj for så å sende meg av stede.
Så nå kom jeg frem til paris, og jeg var ganske så dum, for etter å ha skilt meg fra emilie (som forresten ikke rakk flyet sitt, haha, pooobree polla) følte jeg meg ganske lost, og ventet timer i et sted der jeg egentlig ikke skulle vær i det hele tatt. Så fant jeg det ut selv, for franskmennene er så utrolig slemme og vil ikke hjelpe meg.. je ghar virkelig ikke sett på makan.. også snakker de sååå dårlig engelsk, og spansk kan de hvertfall ikke.
Det var så rart, da jeg resite og spurte om ting og alt, så kom alt ut på spansk, jeg reiste liksom som en chilener.. merker også at det er vanskelig å snakke norsk og sånn, skal bli spennende å se, gled dere, jeg kommer ikke til å få forklart noe, haha, joda

Det værste er at jeg er kjempe sulten og alt nå, men at jeg ikke har en eneste euro, kun pesos chilenos, og det fikk jeg ikke til å bytte om her.. så vi får se om jeg far kjøpt meg noe snart da.

Det er helt uvirkelig det som står meg i vente nå, blir utrolig rart å komme itl norge igjen, og ja, ikke gå på skolen i morgen, og bare begynne det livet jeg hadde før på nytt

Vi sees straks, må gå nå, hadee

Saying goodbye:

despedidas :´(

Da tok det slutt på min siste uke i Chile! I dag er det mandag og vi hadde fri fra skolen, og i morgen skal jeg på skolen på morgenen for å ta farvel med min kjære klasse og alle venner fra skolen. Også gå runt å takke alle lærere og ansvarlige på skolen for å ha gjort denne utrolige muligheten mulig.

Det vil si at jeg har en dag igjen i Chile, som er tirsdagen. I morgen er min siste dag på skolen.. og det føles rett og slett bare helt jævelig. Er ikke klar enda, alt bare kom så fot på føler jeg, for jeg har tenkt alt for mye på andre ting og bare nytt det fult ut den siste tiden, og nå kan jeg virkelig ikke tro at det er en dag igjen. Det er bare ikke sant, det går ikke opp for meg.

Men noe som eg tror er veldig viktig er å avslutte alle forhold en har laget i et år som dette. Så på lørdagen hadde familien min avskjedsmiddag for meg med familie, og gode venner av familien. Det var virkelig en herlig middag, med gode mette chilenere som delte latter og tårer rundt bordet da vi snakket om alle minnene vi har sammen. Og faktumet at jeg virkelig er datteren deres! Jeg er verdens heldigste på jord, jeg har to sett med alt, og to forskjellige virkeligheter og verdener.

Jeg holdt en tale og det gjorde foreldrene mine også, tårene trillet men ejg følte meg veldig bra etter avskjedsfesten for jeg ble liksom ferdig med det, og fikk sagt akuratt det jeg ville om mine følelser til alle familie og venner som betyr så mye for meg nå.

På søndag kom den store kvelden, som alle har snakket om, fremmede i byen som kjenner kun venner av venner, og til o gmed lærerne visste om det. Det var kvelden for avskjedsfesten for Emilie og meg. 

Jeg har ikke ord, men kan si at av alle de syke kveldene jeg har hatt her, så var dette den beste!

Det kom rundt 300 personer, vi hadde masse ting å servere, dj, og vennine våres hadde latt oss bruke "lokalet" hennes ute på gården som bare var beest. Fordi det ligger langt unna, sånn at ikke hvem som helst som vi ikke ante hvem var skulle komme, og ingen naboer. Så da var det full fest og kl 7 var vi i seng. 

Også under avskjedsfesten så hadde mine venner laget oss en dvd hver som de viste på storskjerm inne på lokalet (som de hadde ordnet i stand selv) med bilder og tekst om meg og dette året og om alt det utrolige fantastiske som har skjedd. Men fin musikk i bakrunnen. Jeg kunne ikke ventet meg noe bedre, de gjorde vireklig en veldig herlig ting, og gjorde meg så glad som det går ann å bli, og trist var det og, for vi begynte jo alle å klemme på hverandre og gråte og si fine ord, selv om jeg skal på skolen i morgen, som kommer til å bli værre..

Nå skal jeg skrive noen brev til mine veldig gode, også skal jeg forberede noe å si til klassen min i morgen. Ps, vi skal også ta klasse bildet i morgen.

Bueno, neste gang vi snakkes er jeg nok i norge, vet ikke om jeg kommer til å ha mer tid til bloggen. 

Vi sees- Hanna

Mis tias amorosas som lager god mat til oss.

Dette var altså utenfor "lokalet" dagen etter, og alt det hvite dere ser og blå er plast poser fra all drikken de hadde kjøpt. Hahaha, quedó pa la caga.

søppeeeell

det var stappfult med folk, så det var så rart å være der neste morgen da det var tomt.

En av de største hundene jeg har sett. Som også løp runt under hele festen, haha

Den følgende morgenen

                                          jeg som prøver å ha orden i mens jeg pakker et helt år i 2 kofferter.

Ultima semana en Chile

Hei Hei! I dag var den en uke igjen til den siste dagen min på skolen. Altså neste tirsdag må det tas farvell med alle, og på onsdag tidlig på morgenen skal jeg begynne den lange reisen hjemover.. som jeg forressten regnet ut at skal vare i 30 timer. Å det skal bli flott det.. i tilleg til at jeg tror jeg kommer til å resie alene, men det ser ut som om jeg skal helt tilfeldigvis på samme fly som min beste danske vennine <3
Men jo, nå er det en uke igjen, forrige onsdag dro el Francois (canada), denne onsdagen, altså i morgen skal Leo dra (Tyskland) og enste onsdag skal Emilie og jeg.. Ig jeg vet hvor fort en uke går, og det er faktisk ingen tid igjen, men nå er det bare nyting tild et fulleste på skoeln. Jeg gjør forsåvidt ingen verdens ting av skole arbeid nå, men bare nyter klassen til det fulleste og ja kommer for å kose meg, og selv om jeg er syk nå (ja, klarte å bli ganske ille, men det går nok snart over) har jeg presset meg til å dra på skolen og bare ha det gøy, for snart tar alt dette flotte slutt og den utrolige reisen kommer til et ende.
Det går vel egentlig ikke helt opp for meg godt nok, men jeg har tenkt masse på det og kommet til mange konklusjoner med hjelp av gode støttende venner som jeg kommer til å savne vilt mye.
Jeg bærer med meg et helt år, en opplevelse, un realidad, og et liv med meg, og jeg står alene om det. Ingen kommer til å klare å fortå hva jeg har å si, for det er umulig å forklare presist, det er bare noe som kan oppleves selv. Om det er om utveklsingsåret og alle tankene rundt det, men også det å være en chilener, og leve og oppføre seg som dem, som virker utrolig normalt for meg nå, men som kanskje kommer til å bli sett på som rart i norge.
Jeg orker ikk å tenke så mye på det nå, men alt jeg vet at jeg er utrolig lykkelig, og glad og mer takknemlig enn aldri før for at jeg tok denne sjangsen, og hadde muligheten til å ta den så lett.
For hvem som helst kan ta et slikt steg (i norge i hvertfall) og dette er tiden for å gjøre det, når ellers?

Men over andre ting; Emilie og jeg løper rundt som gale i El Mercado for å kjøpe chilenske minner og gaver til familie. Og det store prosjektet vårt da som kommer til helgen; Avksjedsfest!!!
En vennine lånte oss et lokal, og vi skal ha et skikkelig opplegg, med dj og maaange gjester. Hele skolen går rundt og prater om det nå, så vi får håpe det ligger innen for kontroll, men det kommer til å bli vår siste fest her i Chile, og det kommer til å bli den beste.

Ja, det var det for denne gang. Un besito, vi sees snart!

Engelsk prøve, hahahaha, bare les spørsmålet og svaret til min dumme venn. Han fikk 5 poeng for å kiss the teacher´s ass.

I dag hadde vi matte de to siste timene som viste seg å være fri-timer. Så da skjer følgende: kortspilling. ping-pong spilling, noe tuller rundt å skriker, noen sover, noen smisker med læreren og prater som om det var en god venn, som hjelper ofte mye på karakteren.

Catalina som la seg på gulvet for å ta seg en dupp.

Smisking med læreren

Pape (Felipe) og meg. Lo voy a echar de menos a ese pollito si.

Klasse 4´E for alltid <3

Si Vivo en Chile

Har vært noen flere fantastiske dager, og på i morgen har jeg akuratt 2 uker igjen på skolen og med alle.

På fredag hadde vi en grilling med folk fra klasse som en avskjed til Francois fra Canada. Han hadde sin siste skoledag i dag, og jeg må si jeg fikk klump i magen da han sa hade til alle og ja, var på skolen de siste timene. For jeg vet at det kommer til å skje meg om 2 uker.

Men for nå nyter jeg bare hvert eneste minutt jeg har her, og konsentrerer meg heller på å kose meg på skolen og ha det mye gøy enn å konsentrere meg på faget nå altså. Men samma det.

På fredag dro vi også og ug på lørdag dro vi på gården med familien, og jeg sov omtrent hele lørdagen og søndagen, var helt utladd. Men deilig var det også, å ha en siste helg helt med ro på garden med familien.

På lørdags morgen dro jeg og en vennine til sentrum, og tar mikroen (et skrap av en bus). Det stiger på en man som negynner å synge og spille gitaren. Dette har skjedd meg mange ganger før, og ingen reagerer noe på dette. Glad at jeg får filmet slike momenter, for det viser denne varme kjærlige kulturen på sitt beste.

 Klassevennene er fult i gang med tanken på at jeg skal dra. Her har Florencia lært seg avskjedsangen på norsk. haha, kooos

Ha det så lenge 

Foredrag som Nick Vujicic- Mannen uten amrer og ben

I dag måtte vi holde et foredrag hver på 5 minutter foran mange folk fra skolen og foreldre. Vi hadde alle valgt en person som vi skulle være, også måtte vi prate om det temaet som interresserte den personen, altså kjente personer. Så jeg valgte å være den mest imponerende personen jeg har hørt om- Nick Vujicic. Mannen uten armer og ben, men likevell lever han som et vanelig menneske og lar ingen ting stoppe han. Nick har flere videoer og dvd om foredragene sine, som er veldig fine og rørende, det handler masse om a aldri gi opp, og om deg selv som person, og om motivasjon og sånt.
Så i dag kom mange mennesker for å se på oss, og vi var alle nervøse som fy, men til slutt gikk alt veldig greit, og mitt foredrag endte opp til å være en stor suksess, for jeg hadde noe veldig anderledes. Åhh, jeg fikk den lykke følelsen men kjempe fin applaus og mange gratulasjoner etter på. Folk begynte å gråte og alt, haha, og mi mami kom for å se på meg. Det var en kjempe fin dag, og nå skal nok norske foredrag være null problem.. håper jeg i hvertfall.

Her er et lite videosnutt fra foredraget mitt. Jeg var altså ikke liggende på magen hele tiden, men i midten la jeg meg ned for å bevise et poeng. Haha, glemte meg litt mot slutten der ja, men pasé piola.. altså at det var samma.

Bilde dryss av noen flotte dager

Charlie Brown- Coldplay

Hei Hei alle sammen! Eeeendelig har jeg pc min, laderen er på vei i posten, men en vennine som resite bort lånte meg laderen hennes for 10 dager. Så det var deilig :)

Da hadde det plutselig flydd forbi en god stund siden sist. Masse har skjedd, men i og med at jeg ikke har hatt pc så hadde det jo bare vært kjedelig å forklare uten noen bilder. Med ipoden har jeg kapret til meg mange bilder, og filmer aktivt, haha, så det blir noen veldig herlige minner å se på når jeg kommer hjem. Det er litt under en månde igjen nå, og jeg vet altfor godt hvor fort en månde flyr forbi, og det er ikke særlig gøy å tenke på, men det gjelder å forberede seg å være klar til å pakke ned et helt liv i en koffert, og reise fra det. Men for nå er det bare nyting til det fulle :)

Og jo, selvfølgelig skal det bli topp å komme hjem til alle dere.. og sommer (<3) for her er det @#$&%#$ kaldt

PS; viiktige ting som har skjedd:

Jeg opplevde mitt første lille jordskjelv i går, yeeeey! 

Og sist uke kom det en stor storm som ødela taket til skolen, så vi hadde fri en god stund til. Trærne falt og hus ble ødelagt. Men alt er helt fint nå!

Et bilde dryss av litt av det som har skjedd i det siste, med forklaringer da!

Un besito, Hanna

Orientasjonssamling med AFS i Concepcion. Guttene kledd ut som jenter.

El Pala con los gringos (utvekslingsstudentene) El pala er en skikkelig chilensk bar som blir stappfult med masse liv og stemning, Empanadas blir servert, typiske chilenske drinker, nasjonal dansen blir danset, og det synges med for fullt. Massw kultur.

Francois y meeg

Vært på mange morsome bursdager

Fått topp-karakterer i Artes.

Masse sløvhet og tulling på skolen, i og med at lærere ikke dukker opp all the sudden

Kjemitimer i laberatoriet 

Et morsomt videosnutt fra engelsktimen, legg merke til bråket i klassen.. dette var altså under en engelskframføring holdt av en i klassen. Gutten som er med i videoen er en dverg, og har gått på skolen i alle år. Han er en utrolig person og er med på alt og blir selvfølgelig behandlet helt likt.

 Dia del alumnos. Elevens dag, store konkurranser og vi var det røde lag som dere ser. And we won, hehe

Ping pong spilling ble plutselig en stor greie. Hunder er alltid til stede:)

Ble med på en av mine goode venner sin Campo, og da det pøs regnet bestemte vi oss for å dra til et hotell lignende sted oppe i fjellene for å drikke fra denne kilden. Det var ekkelt vann fra jorda som smakte egg (fult med mineraler) men det betyr at uansett hva kommet du til å komme tilbake til det stedet. Så da tok vi så mange slurker vi kunne.

Den helgen med henne på gården hennes, ogden herlige familien hennes, var virkelig en flott helg. Vi bare spsite masse mat og slappet av masse, og overlevde stormen, haha! Men det ene kvelden fikk jeg skikkelig sånn "feeling" eller hva jeg skal kalle det. Det var et skikkelig vakkert moment; masse chilensk mat på bordet, en stor glad fmailie rundt bordet, grisen slaktet og hengt over bålet, det regnet, og bestefaren spilte gitaren og sang tradisjonelle sanger. Det var skikkelig kultur tenkte jeg, og virkelig en fin familie med en laang historie.

Også chillet en del med Emilie (danmark)

Min fantastiske klasse. Slik ser de meg da. Men utrolige er de, og dypt savnet kommer de til å bli

I går dro vi til dagmar, og lagde den beste kaken vi noen gang har spsit. Og den er så mektig. Så det ble middagen vår, og så i stedet for å dra på skolen den fredagen ble vi liggende i sengen å spise resten av kaken neste morgen til frokost også.

Mi chancha!

Mis pensamiento sobre un año de intercambio!

Her om dagen spurte en venn meg om jeg kunne forklare Litt om min utvekslings opplevelse og mine tanker. Da jeg svarte bare fløy tankene ut og det var lett å komme til konklusjonen at dette er et år som er annerledes enn alle de andre årene og som forandrer ens liv og setter meg på et helt annet spor! Og at det er det beste året og maaange andre ting som jeg ikke inkluderte, men håper det hjalp; Nico andaa!!! Es una de las Mejores cosas q puedas hacer! Mientras el resto esta viviendo un año normal aqa, tu estarás viviendo el año de tu vida y ganando tantas cosas y aprendiendo mucho sobre todo, y especialmente de ti mismo. Es algo q cambiara tu vida, yo no sabia eso antes pero ya lo veo, porque uno realmente se hace enlaces y relaciones con la gente y el país, ni tenia idea q iría a ser tan difícil irme..  Igual es difícil al principio, el costo de aprender el idioma, no poder expresarse como tu te expresabas a tus amigos antes, y vas a tener q empezar de nuevo, mostrar quien eres tu, y eso puede ser difícil si no hablas el idioma! Mas enzima con la familia es difícil para la mayoría al principio, porque tu vienes de otra cultura con totalmente distintos pensamientos y acostumbres y con otra forma de pensar, pero al final serás tu q tendrá q cambiar. Yo pensaba q tuviera q cambiar mi familia cuando llevaba 2 meses aqa, pero ya los amo como si fuera mi familia propia!  Lo q no te mata solo te hace mas fuerte!  Hay tiempos difíciles, pero tmb vas a conocer todos los niños de intercambio q son las mejores personas del mundo! Nos llevamos la raja y yo se que mis amigos noruegos en otro parte del mundo tmb se llevan así, al final somos como una familia grande.  Q mas? Hay que ser preparado por todo y aceptar muchas diferencias , tu no vienes a cambiarla a la gente!  Cuando vuelva se q Chile siempre será una parte de mi, y además puede ser q tendré q repetir el año allá, pero ya puedo decir sin duda q valía la pena.  Jajaja, harto harto! Donde te quieres ir? :) ojalá q esto te ayudo!