Jordskjelv i Chile

For to år siden ankom det et utrolig sterkt jordskjelv til Chile. Byene braste sammene, husene ble ødelagt, det ankom en tsunami, og mange døde. De værste tingene var jo faktisk det som skjedde etter jordskjelvet, alle de dagene ingen visste om noen ting, for verken telefoner, internett, strømmen eller radioen fungerte, og vannet gikk, matbutikkene var ute av drift, og alle fra fengselet rømte. Chile lå i rett og slett i kaos, og jeg hører stadig vekk venner og familie fortelle meg om sin historie. For hver enkel har sin historie fra jordskjelvet, der hvor man ikke en gang kunne holde seg stående.. De forteller som om det var i går, men dette er et tema som jeg virkelig ikke kommer til å forstå. For man må ha opplevd det selv for å få et innblikk, men jeg har jo et ganske klart bilde over hvordan det var etter alle historiene jeg har hørt, men det må være helt sinnsykt å oppleve det.

De sies at det kommer slike jordskjelv hvert 20 år, så derfor kom det med stor overraskelse over folket da et jordskjelv ankom i går, på søndag.
"Temblor" heter det når det ikke helt kan kalles et alvorlig jordskjelv, og "terremoto" er ordet for et jordskjelv slik som den for 2 år siden.
På søndag sier mange at det kom kun en veldig kraftig "temblor" mens andre kaller det "terremoto". Altså det spørs hvor i Chile, i og med at Chile er et såpass langt og tynt land, så skjedde det jo ikke like kraftig i hele landet. Men i midten og litt lenger mot sør (rundt her hvor jeg bor), slo det kraftigst.
I en by kalt Talca ca. 2 timer fra min by, kom det er jordskjelv på 7 grader i Richards Scala. I Santiago kom det en "temblor" på 5 grader.
Og her i Chillán kom det rundt 6.4 grader. Det var utrolig kraftig, og det skjedde jo på dagen i motsettning til jordskjelvet for to år siden, så alle var våkne og veldig redde. For det brakte frem mange vonde minner fra forrige gang, moren min var i hvertdall bekymret tvert igjennom.

I mitt tilfelle, så satt jeg i bilen.. på vei hjem fra gården. Vi satt oss i bilen 15 minutter før jordskjelvet kom. Og en god del av veien hjem fra gården er på en greit humpete vei. Så jeg satt der og humpet i vei, og merket absolutt ingen ting.
Da vi hadde kjørt litt mer, og hadde radio-signal, var det overalt på nyhetene, og da vi kjørte igjennom en liten landsby på veien hjem var alle sammen utenfor husene sine og alt støvet fra bakken hadde løftet seg. Da vi kom frem til byen vår var alle sammen ute også, og styret rundt for å se ann til familiene sine, i og med at mobilsignalet hadde gått, og det dannet seg lange bilkøer hjem til huset.
Da vi kom frem til huset hadde det ikke skjedd stort. Noen knuste glass, og ting hadde hoppet ned fra hyllen, men ellers var alt greit.
Mens tanten min som dro timer før oss fra gården, dro i en barnebursdag med sønnen hennes, og hun fortalte at alle de voksne satt på gresset mens barna lekte, og plutselig veltet de alle. Det var kraftge greier.
Så nå har nesten alle utveklsingsstudentene her opplevd hvordan det føles og var egentlig ganske gira over det, for det er jo bare spennende for oss, om det ikke er alvorlig da.
Mens jeg er aldri til stede (for det har kommet en del små til Chillán) eller så sover jeg.. haha. oh well!
Men det kommer alltid små etter-jordskjelv, så kanskje jeg er våken for en av dem.
Vi hører masse om dette på nyhetene nå, og det de lurer på er om det kommer en tsunami eller ikke. Men dont worry, bor langt i fra havet. Men alle som bor ved havet er veldig bekymrede nå, og har evakuert byen, og mange sover i bilen sin på steder høyt oppe, for forrige gang, sa staten at ingen ting kom til å skje, og at alle kunne gå ned igjen, også kom det en tsunami, og det var da flertallet døde.. ikke av jordskjelvet selv. Så siden i går har staten sagt frem og tilbake om det kommer eller ikke, så det er vanskelig å si, men alt skal nok gå bra.

 På nyhetene viser de fra overvåkningskameraene hvordan alt ramlet ned i Talca.

Det foregikk også en fotballkamp da jordskjelvet kom, men det så ut som de fortsatte.

I dag har jeg kjedet meg forkjølet hjemme fra skolen, gjort frustruerende vanseklig matte, skypet hjem til bekymrede foreldre, og sett på Friends :)
Nyt vår-solen, Hanna