cobquecura con los mejores!

Jeg husker da jeg først kom til Chile var det en klassevennine Dagmar, som fortalte meg om en liten by der hvor hun og en gjeng med venner drar hver sommer. En søt liten by, med nydelig strand, og om kveldene fylles det opp med bål og folk bortover hele stranden. Folk som ler og spiller gitar, og man setter seg bare ned med en annen gjeng for å bli kjent.

I år ble jeg med dem, og jeg kom nettop hjem i dag, med et stort smil på munnen. Vi hadde det bare rett og slett fantastisk! Det er den beste turen jeg har hatt denne sommeren. Vi dro første dag fire stykker, og skaffet oss et rom med fire senger for 50 kroner per kveld. Deretter presset vi inn en til i rommet vårt, mens de andre vennene som kom senere sov i rommene ved siden av. Et lite slags hotell.

Så vi hadde tatt med oss havregryn, melk, skjokoladepulver og yougurt som vi spiste til frokost omtrent hver dag (andre dager ble frokosten droppet) Og andre dager løp Dagmar ned til bakeriet og kjøpte ferske pasteller til oss. Lunsjen gikk for det meste på kjeks og vann, men de to siste dagen fikk vi dra til en vi kjente som serverte oss den største lunsj porsjonen noensinne, og det ville da være det eneste vi spiste for den dagen, om ikke mer kjeks da. Men godt var det med ordentlig mat! 

Chilenere er ikke spesielt glad i å bruke penger, så når vi først betaler una tia for å leie rommene hennes, lever vi på et stramt budsjett, slik som den ene dagen; lunsj for fire personer for 25 kroner!

Vi dro omtrent hver dag til stranden, og møtte opp men noen venner fra andre byer som også dra til Cobque årlig. Mens andre ettermiddager ble vi bare sittende alle inne på et rom og spille og prate. Jeg hadde godt av å komme meg litt ut av solen, tror jeg har fått sol-stikk.

Om kveldene dro vi ut, og byen ble fylt opp med folk fra Chillán, og det var mange kjente fjes å se. "El muro" er en lang mur langs hele stranden, der hvor det ble til slutt stappfult av syngende mennesker om kvelden, og det var bare sikkelig sommeridyll, et moment som jeg ikke kommer til å glemme. 

Men vi endte opp som en fin sammensveiset gjeng, og jeg kommer virkelig til å savne alle de episke øyeblikkene, minnene, stemningen og folket fra denne turen.

Men det skal også sier at det var utrolig deilig å komme hjem til min egen seng (uten bæsj på puten min.. ja, det fløy en liten blåfugl gjennom vinduet og dret på puten min) rent hus med rene klær (til slutt ble det rommet så ekkelt skittent at det var umulig å være der) og ordentlig mat! 

Nå har jeg bare planer om å ta igjen søvn og chille her i Chillán og være mye med familien, fordi på torsdag skal jeg og noen andre jenter dra fire netter til Pucon, som dere vet! Så det gleder vi oss til, og styrer og ordner med å kjøpe buss biletten og ordne alt som mangler.

Ps. mitt kamera døde etter noen dager, men legger ved det jeg har. Når jeg får tak i de andre bildene legger jeg dem ved også.

Håper dere ikke fryser i hjel der borte! Love you all <3

Det er mange tremorer i Cobque, og det er egentlig veldig farlig, og har skjedd mange ulykker ved stranden.

Cobquecura, eres medio campo pero me enamoré de ti!

       Stranden kommer fra Stillehavet

     Man kunne ikke bade heller

  Folket fra byen er glad i komme seg til å fra på hest.

Dette er den berømte lille øyen der sjøløvene holder til. Da vi gikk langs stranden var den en baby sjøløve som hadde blitt dyttet opp mot land av bølgene. Men det er mange som arbeider med å  ta vare på dem så det går greit.

Dette var faktisk en dag der hvor rommet var ganske ryddig!