Ahora estoy en Chile!

Da er jeg fremme i Chile, og har vært her i 4 fantastiske dager! Reisen tok 20 timer eller mer, klarte ikke holde styr på timer og dager, men den 28 juli reiste jeg fra USA og mine foreldre, som må være noe av det tristeste jeg har gjort, men det er jo bare et år! Jeg mellomlandet og klarte å ta det riktige flyet, og da den boardet stod det Santiago/Peru, jeg skjønte ikke hva det betydde, men så at det var min flight. Etter 10 timer landet vi, og da antok jeg at jeg skulle gå av flyet, så jeg gikk av. Jeg gikk gjennom tollen, der det presist stod at jeg var utveklsingsstudent og skulle til Chile, han godkjente den og stemplet billetten. Så ventet jeg på bagasjen men den kom aldri, så fikk jeg hjelp, og de prøvde å finne bagasjen, men etter en stund bestemte mannen seg for å ta en grundigere titt på biletten, og akuratt da så han at noe var feil.
-Santiago? Vas a Santiago?
-Si!
-Pero ahora estas en Peru, Lima!
Å shit! haha, hele staffen lo av den lille gringoen (slang for utlending) som hadde landet i feil land. Herregud, jeg kom jo gjennom tollen, hvorfor sa ingen til meg at jeg var i feil land! Og hvorfor nevnte de ikke i høyttaleren: Alle som skal til Santiago må bli igjen på flyet. Jeg har aldri opplevd at man må bli igjen på flyet, men men nå har jeg hvertfall en morsom historie! Og etter jeg fant ut at jeg var i feil land, måtte jeg løpe og finne fram til flyet mitt som skulle gå om 15 min.

Da jeg tok toget fra Santiago til Chillán som tok 5 timer, var jeg skikkelig nervøs for å møte familien, men da vi møttes på stasjonen var alt bra, og jeg ble tatt imot med åpne hender! Vi kjørte hjem og spsite middag og deretter dro vi til fetteren sitt hus, dere alle kusinene og fetterne og noen venner var! Han ene spilte guitar og sang veldig fint hele kvelden og vi spiste, pratet (jeg lyttet for det meste, men klarte å holde igang noen samtaler) sang, og diskuterte til kl 5 på natten, som er vanlig her, vi var til og med de første som dro. Dagen etter dro vi til el centro de Chillán for å se etter nødvendige ting for meg. Da fikk jeg se byen og jeg hadde det veldig gøy med mine søsken (søster- 96 og bror- 93). Flere av familien kom over for å spise "onces" (lett middag og te) og når hele familien er sammen prater de veldig fort, og jeg skjønner ingenting! Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal lære meg dette språket her, men det som motiverer meg mest er det at det blir ikke værre enn det her- altså jeg blir ikke dårligere i spansk, herfra går det bare oppover og oppover!
I dag dro de andre på skolen, og jeg og moren måtte gjøre noen ærend for meg, med papirer og masse som skal ordnes! Det var ekstra vanskelig, for moren prater ganske fort og kan heller ikke engelsk (kun broren som kan engelsk, men han utveksler om en månde) Jeg føler meg så dum når jeg ikke forstår, men familien er veldig tålmodige og forklarer saktere. Og da broren hørte meg skype syntes han at norsk er et veldig stygt språk, eller at det ikke hørtes bra ut, haha! Er vel enig, for tysk er hvertfall stygt, og vi høres sikkert ut som tyskere.
I kveld, satt vi tre, jeg, bror og søster, på rommet og bare lo og prata! Søsteren hjalp meg med å lære nødvendige gloser og verb, og vi tre har blitt så gode venner at vi erter hverandre, sånn for gøy (oftest søster og jeg mot bror), haha, det er veldig gøy! Og "onces" med familien i dag var den hyggeligste, og jeg klarte til og med å slå ann en vits! Nå ligger de alle og sover, og jeg sitter her i min nye pijama. Haha, for i Chile bruker alle en pijama, altså det er store avdelinger for det i butikker. Jeg mener, i Norge er det normalt å sove i t-skjorte og pysj bukse eller bare t-skjorte, men her skal man alltid bruke en pijama, og den skal matche!
Men nå må jeg legge meg, for kl er 1.30 om natten, og jeg har skole i morgen, men skal ikke på skolen om morningen, fordi flere ærend, men kanskje om ettermiddagen, de har nemlig 2 økter med skole her, så vidt jeg har forstått!
 Buenos Noches, manana tomeré picturas... tal véz!