mandag 19. september 2011

18 de septiembre!


18 september er nasjonaldagen i Chile, og her feires det fra 17-19. Den 16 jogget Emilie og jeg etter skolen, og det finnes noen tribuner ute som har stort mellomrom mellom hvert trinn. Der bestemte jeg meg for å jogge da, og på vei ned i stor fart, tråkket jeg over skikkelig og klarte ikke gå. Men foten hovnet heldigvis opp, så jeg skjønte at den ikke var brukket. Emilie bærte meg bort til en vannfontene for kaldt vann, og deretter kom mange små søte barn løpende bort for å hjlepe meg; de hentet is, og rullestol, og kjørte meg bort til helsesøster, og la meg på sengen med foten oppå mange puter. Verdens søteste barn, og ikke for å nevne at vi også fikk gaver fra noen andre barn, med et kort som var skrevet på norsk.  Så utrolig skjønt!
Men i hvertfall, så dro vi til legen, og der lå jeg, på en skitten seng hos en undermiddels lege som gikk rundt i vanlige klær, og det var en edderkopp i taket. Jeg følte meg ikke så veldig i gode hender, og savnet veldig hjem. Men dagen etter ble jeg tatt med til en spesialist og han sa at den var nesten brukket, men at det bare var en skikkelig forstuelse. Så nå smører jeg på salve hver dag, og drikker noen ekle greier, men det funker, for nå gjør det ikke vondt å gå. 
Den kvelden ringte læreren min meg, og fortalte at jeg måtte komme på skolen for å se hvordan de gjør sine tradisjoner der, og at mine klassekamerater skulle hjelpe meg. Så jeg kom på skolen, og ble satt rett i en rulle stol som de trillet meg rundt i hele dagen. Utrolig snilt gjort, men følte meg ganske dum. På skolen var det Asados- barbeque, Cueca, og andre leker, som sånn vi gjør 17.mai på skolene i Norge. (Untatt den leken der de smørte inn en gris med såpe, også skulle de fange den)
På lørdag dro vi opp på gården til besteforeldrene, og der feiret vi den 18 og 19. Har aldri spist så mye i mitt liv, og har aldri smakt så godt kjøtt. 






               Mange små sjarmører her, ja!

           Denne lille jenta var en av de som hjalp meg da jeg falt.



           Mis compañeras


   
 Til høyre ser dere filosofi læreren. I timene hans har vi gjort masse rart, og danser som regel.
 Consuelo, yo, y Dagmar
      6,7,8 sitter på potte


   Som sagt er det mange løshunder, denne vandret inne på guttedoen.

 Dette var en skikkelig chilensk bar, med høy stemning.

        Hønsegjengen
     

   
     Empanadas




    Tok oss mange "siestas"
   Dette var meg etter jeg hadde ridd. For her bruker de ikke sal på hesten, kun tøyler. Tenkte på deg, Johanne! haha

7 kommentarer:

  1. Håper foten din blir bedre snart=) savner deg<3

    SvarSlett
  2. Haha, ja du begynner vel å bli god på å ri barbak! :)

    SvarSlett
  3. God bedring lillevenn, jeg savner deg <3

    SvarSlett
  4. God bedring Hanna! Du er så flink til å ta bilder :) Håper du koser deg masse der nede og kommer inn i spansken fort <3 Klem

    SvarSlett